Vi greide det !! We made it!!

Blogg in english, espanjol , japanese,....... :
http://translate.google.com/translate?hl=en&sl=auto&tl=en&u=http://lh2013.blogg.no/



Siste etappengikk frem til San Fransisco fra Sacramento, gikk p travle motorveier.
Mye stresset kjring og hy hastighet .

Ikke alle syntes vi kjrte fort nok, og fra tid til annen kom det noen sirener og bllys. (under-speeding)




P Oakland Bridge (broen med to etasjer) var det full stopp, pga "en ukjent gjenstand" funnet p brua.
Dermed stengte de alle 8 feltene inn, og vi ble stende en times tid med nyhetshelikoptrene svevende over oss, til faren var over.








Ved endetasjonen i Lincoln Park ble vi mtt med applaus av noen av de anre deltakerne.




Siste merke-steinen mtte fotogaferes


Dermed var vi ved mlet, etter noe under 6000km fra vi startet i New York. Vi greide det !!










Etter "mlgang" vi tok en liten tur ut til Golden Gate broen, som var innpakket i tke som vanlig,




en tur nedenom sentrum fr vi ble stende i trafikkork p veitil hotellet.


Her en av de eldste bilene, en frkrigs Plymouth, bygget p Kambo.

Clutchen begynte slure litt n mot slutten, men ellers har bilen kun ftt ny eksospakning p den lange turen.

I kveld var det avsluttnings bancuet, hvor bl.a. vi som kjrte to-taktfikk stende appalusfor vel gjennomfrt tur.
Vi takket hflig for at vi fikk vre med "de store" p denne turen, og sa at vi hadde merket oss at det hele begynte med latter nr de hrte vi skulle delta med Messerschmiten, men at latteren hadde snudd til beundring , og bilen blitt en lien maskot underveis. Vi opplyste ogs for morro skyld at vi har brukt hele $277 (1600NOK)i bensin p hele turen fra New York via Washington til San Fransisco!!

N er den offisielle LH2013 turen over, og i morgen leverer vi bilen for hjemtransport i container, og vi beveger oss mot LA og flyturen hjem.

Takk til alle som gjort denne turen mulig og gjennomfre, og en takk til dere som har fulgt oss her p bloggen.

Mary-Ann og Erik

Gjennom salt, gjennom sand

Blogg in english, espanjol , japanese,....... :
http://translate.google.com/translate?hl=en&sl=auto&tl=en&u=http://lh2013.blogg.no/

Fra bylivet i Salt Lake CIty, var dagens ml Vendover i Nevada. Frst gikk turen langs Salt Lake ,
hvor mange saltfabrikker ligger, fr vi igjen klatret opp i fjellene igjen. .
Myeensformig natur fr vi kom til salt-rknen. Her s det ut som det l sn, men med 35C grader var dette litt underlig.
Videre kom vi til Bonneville saltflats, og skulle prve oss en tur p racewayen.



Her har det satt mange fartsrekorder. Desverre hadde regnet s mye fr vi kom at sletten var for blt til kjres p.
Vi fikk da tatt en tur utp saltsletten for ta noen bilder.




Hotellet vi skulle overnatte l lik over gresen til Nevada, og her overnattet vi p et Casinohotell.



Nevada har lov til Casino, men ikke nabostatene. Derfor blir det langs grensene til nabostatene dannet mange casinoer og hoteller her.

Neste morgen skulle alle mte p Wendover Airfield for fotografering, sdet ble en tur tilbake til Utah igjen.
Flyplassen er nok mest kjent for at atombombene som ble luppet over Japan i 1945 ble opplastet her.
Mye av filmen Conair er ogs spilt inn her.








Senere skulle vi kjre en forholdsvis lang entappe, i de landskap i opp til 45C.
Det ble s varmt i Messerschmitten at det ikke var nok fjerne sievinduene,
s vi tok ut en hovedlkt for f inn litt mere luft.






La ogs opp en slange fra undersiden av bilen for f luftkjling av forgasseren som har klaget litt over varmen de siste dagene.
Modifikasjonene virke etter planen. Forgasseren fusker ikke og freren kan holde bde hodet og bena kalde.

I Ely ble gruppen delt p tre forskjellige hotell, og vi bl liggende p det gamlehotell Nevada fra 1923.








Neste dag skulle bli en av turens lengste etapper,s vi startet kl. 6 om morgenen for unng varmen,
ogdeler av strekningen var s de at vi mte ha med ekstra drikke og en dunk med ekstra bensin.
Dette skulle normalt og blitt den varmeste, men litt skyer gjorde et litt mer behagelig.
Vi fikk en frokostboks ved utgangen av byen, som ble til lunsj litt senere p dagen.



Kun et par svnige gruvebyer stoppe i p 500km






Stadig noe interessant i speilet....


P veien passere vi Sand Mountain,som virkelag var et sandfjell.
For de som nsket kunne man ta seg en tur opp, og haugen var s stor at man mte regne med en times klatretur opp til toppen.






Vi kom frem til Reno hvor vi igjen skulle overnatte p et Casinohotell.





Reno by nigh fra 19.etg.


Dagen i dag hadde en kort etappe, s vi valgte ta en tur p Bilmuseuemet her i Reno.
Det var noe av det flotteste vi har sett av bilmuseum!



Thomas the flyer , som kjrte jorden rundt


Vi nsket ogs se Virginia City. Dette er en fin gammel western by hvor blandt annet Bonnanza har brukt byen som opptaksted.
Vi ble advart mot de lange og bratte bakkene opp til byen.




Messerschmitten gikk rolig og fint hele veien opp, til det var 5 meter til det hyeste punktet, da stoppet den.
Det kokte i bensintanken (som sitter strategisk plassert over motoren)., s vi dyttet den de 5 meterne forbi hydemerket, og rullet noen meter til den startet igjen.







....noen ar prvd seg p denne veien fr!







Vi befinner oss n i Lake Tahoe i California, kjent som et vintersportsted og rekreasjonsomrde p sommeren.


X-ing bears !!




I morgen gr turen til Sakramento fr vi tar finaleetappen frem til San Fransisco.




Dags for dekkskift :)

Fra prerien til vill natur i Rocky Mountain

Blogg in english, espanjol , japanese,....... :
http://translate.google.com/translate?hl=en&sl=auto&tl=en&u=http://lh2013.blogg.no/

Etappen som skulle g fra hviledagene i Cheyenne, syntes vi var i lengste laget for oss.
Noen av oss valgte derfor dra fra de andre en dag tiidligere p egen hnd, og ta en overnattig midt imellom.
Fra Cheyenne gikk veien over fjellet, som var rutens hyeste p 7500 fot.


Sikkerheten er p topp under veiarbeidet: Vent p flgebil!





P de gamle veiene som i dag bare har lokaltrafikk, var det en del spkelsesbyer og en del steder som ikke hadde forandret seg p mange r.
En og annen landhandel fantes ogs, men det var en del mil mellom hver.


Bensin fra gamle pumper, antikk og plser......




Ett av stedene vi stoppet , hadde et gammelt hotell som vi fikk lov til titte rundt i.
Det var bygget fr 1920, og var aldri blitt restaurert , s interiret og tapeter var identisk med da ble bygget.
Selv sveivetelefonen hang i gangen.
Hotellet var fremdeles i drift. Dette var helt fantastisk oppleve.
Mye stemning og spkelser i veggene der.




Mbelsnekkeren her virker som har sett seg lei p naboens tuba spill




Landskapet langs veiene, egentlig helt fra Iowa , Nebraska og Wayoming er egentlig en kjedelig lang prerie, men etterhvert som vi nrmere Utah, endrer naturen seg med litt flell og hyder. Det er vrt frste mte med Rocky Mountain.






Nesten ved grensen mellom Wyoming og Utah ligger Evanston, hvor vi skulle ha neste overnatting.
Her var vi invitert p frokost i maskinhallen ved en gammel lokomotivstall, som hadde dreieskive for snu lokene til riktig bs.
Hallene var n under restaurering, og skulle fylles etter hvert med all komunal virksomhet, rdhus og politi.







Etter frokost begynte vi turen mot mormonerbyen Salt Lake City.




Etter gresen til Utah endret naturen seg dramatisk!!




Fjell og sykt lange nedoverbakker gjorde kjringen utfordrende for oss med 2-takt motor
som m ha gass i nedoverbakkene og med bremsetromler p strrelse med leverposteibokser.
Nedoverbakkene vill ingen ende ta. Salt Lake City ligger i en stor dal mellom kjempehye fjell







P en av avstikkerene vre kom til en ordentelig samler. Han hadde MYE.
I ekte "American Picker " stil (merk t-skjorten) gikk vi gjennom flere etasjer med gull og skrot




Etter hvert kom vi frem til SLC hvor temperaturen var over 40C.
Sjelden har jeg flt mer stress i trafikken enn p highway'en inn her.
Det gr sykt fort og mange filer og etasjer med veier, og med en GPS som hadde sovnet bak rattet ,
og bensintank som sa i fra at den var tom, var dette ikke morro.



Etter ha kommet frem til hotellet, som var meget bra, tok turen tilbake til byen.
Dette er en av de fineste bysentra vi har sett.
Vi tok en tur opp til the Capitol of Utah, og en tur i sentrum, med besk i Tabernakelet i Tempel Square.













I kveld var det ogs dags for oljeskift og litt vedlikeholds-service fr turen i morgen gr ut p saltslettene.
stay tuned!





























Midt i cowboyland

Vi er n i Cheyenne, Wyoming som fra gammel av en indianerby, og senere ogs en by for forsvaret.
Her i byen har gruppen delt seg i 3, en kjrte til Mount Rushmore, en annen ned til Colorado for bestige en fjelltopp med bilene, mens den tredje gruppen, hvor vi er med, ble her i Cheyenne.
Her er hverdagsklrne cowboyhatt, rutete skjorte og jeans, samt boots, uansett temperatur. Alle som ikke er ikledd det, er turister.
Selv bilskiltene forteller hva som forgr.



Og i butikken er det rikt utvalg:






Vi har hatt noen kjrefrie dager,det vil si vi kjrer litt rundt, men ikke distanser.
Det gjr at vi kan dra litt rundt og se p livet her.
Vi har vrt p en av USA strste bffelfarmer, hvor vi fikk nrkontakt med de stor beistene, som spiste fra hnden din.













I gr kom vi over noe rart:
Vi mtte igjen sveise litt p baksjermen etter krasjen tidligere, og fant et verskted i en bakgate. Han kunne ikke sveise, men kunne visst broren hans som var det p 5 min.
Han ok med seg skjermen for reparere den, og mens prten gikk, lurte han som eide verkstedet om vi ville titte litt p "bakrummet".
Vi Str alts p et bakgrdsverksted midt i Cheyenne, og s pnes dren til bakrommet, og der, et helt museum av kassaapparater, bensinpumper, musikkinstrumenter o.s.v.










I r kveld var vi Crusing med de lokale bilentusiastene her.
Tilsammen var det godt over 100 kjrety som mtte opp p kvelden.



Rust er interessant, i alle fall nr det ikke er p din egen bil.
I dag tok vi en tur p den lokale bilskroten, som er noe av det mest ryddige og rene vi har sett.
De hadde en egen del for classic, og det var i den delen vi tok en tur.









I neste uke skal det vre et rlig stort vill-vest arrangement her, og byen brer litt preg av det.
Vi fikk komme inn p festivalomrdet, og fikk se litt rodeo samt kikket litt i omgivelsene p et slik arrangement fr det hele startet opp.





Vi skal egentlig vre her i ett dgn til, men fordi at neste etappe er veldig lang og bratt ( over Rocky Mountains), vil noen av oss starte neste etappe i morgen, ta en overnatting i Rawlings, og bli innhentet av resten p neste dag. Vi er i rundt 2000m hyde n, og det merkes godt p den lille to-takts motoren vi bruker. Den burde egentlig hatt litt kunstig ndedrett for fungere optimalt nr luften er s tynn.



Langt ute p prrien

Blogg in english, espanjol , japanese,....... :
http://translate.google.com/translate?hl=en&sl=auto&tl=en&u=http://lh2013.blogg.no/

Vi startet i Iowa og kjrte inn i Nebraska

Vi har n kjrt i 2 dager nesten uten svinge
Har aldri vrt s sliten av kjre bil som i gr, og dette nr vi kjrte bare rett frem.
Det blse ganske mye , og vinden kom inn skrtt fra venstre, s jeg mtte surfe opp mot vinden hele tiden.
Nr vi mter vogntog, (hvilket det vr mange av) kommer det en vindkule fr det plutselig blir et vakuum s du blirdratt mot vogntoget, for s mte sidevinden igjen.
Det blir noen merkelige sprell i bilen hver gang det kommer noe stort. Med 5 timer i strekk i nesten 40 grader C tar det p kroppen.


Vi var innom en del sm museer langs eien, ellers var det stort sett tranpost i ellers kjedelig landskap.
Mye av den gamle veien blir sm avstikkere fra hovedveien. Her en liten video av Uwe fra Tyskland som vi fikk med oss i sin skjeldne lille Goggomobil Pickup:
http://www.youtube.com/watch?v=y-0c-DlJiY0

Idag visste vi at et skulle bli varmt, men ikke S varmt. Gradestokken krp etter hvert til over 40C i skyggen. Mange av bilene fikk problemer med kjlingen, og bensintilfrselen.
Vi fikk tilbake en feil vi hadde tidligere, ved at en ledning til det elektroniske tenningssytemet slo over til jord inne i motoren.
Vi stoppet for fylle bensin p en dagligvare, og skulle fikse feilen, da jeg klarte det kunststykke dra ledningen rett av kretskortet inne i motoren.
Det var mange timer til servicebilen kom etter oss, s vi ble litt fortvilet. Det kunne la seg lse med en loddebolt og tinn, men det er ikke salgsvare i dagligvren er vi sto. Prvde med en lighter , men det ble ikke varmt nok. Som vanlig er det alltid skuelystne nr vi parkerer, og vi satt og pratet med en mann som etter hvert dro av grde. Vi fant ingen lsning p problemet, fr mannen plutselig dukket opp igjen med skjtelednng, loddebolt og tinn!! Tusen takk!



Str det noen gamle biler p utsisen av verksteder vi passerer, stikker vi innom, og det er utrolig hvor mye som er her borte.






P den ellers kjedelige veien vi har kjrt idag, har Mary-Ann sittet bak og tellet vogner p togene som passerer !!
De er sykt lange og holder litt mindre fart enn oss. En passering av et tog kan fort ta en halvtime, og det skjelden mindre enn 10 min. fr neste tog kommer.
Hvert tog hadde som regel to lokomotiv som dro, og ett som skjv bak.





I Kearnley tok vi turen innom et stort bilmuseum, der de hadde utrolig mye fine biler. Selv en Messershmitt hadde de inne.



Det dukker stadig opp noe morsomt bak.....



....mens andre er helt p jordet.



Vi visste at disse to dagene skulle bli drye, og n gleder vi oss bare til kjre inn i Rocky Mountain.
Men frst skal vi til Cheyenne hvor vi skal bli noen dager.
Vi har n kjrt ca. halve strekningen i den ofisielle delen.
















Fra by til land

Grsdagens etappe gikk fra Chicago til Cedar Rapid i Iowa. Fra kjre flere timer p bykartet, begynnte det bli mer landlig etter hvert.
Vi kjrte mest p den gamle orginale Lincoln Highway, som gr innom alle smsteder.
Her vr det flere steder mtt opp skuelystene som hadde hrt om passeingen , samt journalister og radioreportere som interviuet oss.
http://www.saukvalley.com/2013/07/10/cruisin-the-lincoln-highway/a93nmxe/?page=1




Etter krysset den imponerende Missisipi-elven som nesten deler USA i to, kom vi inn i Iowa, og kjrte en tur innom "The american Pickers" fra Discovery Channel sitt hovedkvarter .
Guttene var ute p filming denne dagen, men vi fikk i alle fall sett p lokalene og en del av gjenstandene vi kjenner igjen fra TV-serien.



Etappen var en del lenger enn beskrevet i reiseplanen, slik at vi kom ikke inn til hotellet fr mrket hadde meldt sin ankomst.
Bilen hadde oppfrt seg litt drlig p slutten av dagen, ved a den fusket en del.
En rens av forgasseren hjalp ikke, s vi bestemte oss for prve bytte forgasser fra resevemotoren vi har med.
Dette for eliminere / konstatere feilen. Feilen var der fremdeles, og etter litt med feilsking viste det seg at en av ledningene til det modifiserte tenningsanlegget, slo over til jord periodisk inne i motoren. Etter at det ble ordnet gikk den som den skulle.

Kvelden skulle ogs inneholde en oversakelse, og det var Kong Olavs gamle Caddilac som n har blitt restaurert her borte og ble vist frem for frste gang.



Tor. 11.07.2013

Dagens etappe skulle vare i litt over 3 timer, og gikk p gamle fine veier.



Vi kjrte blandt anne innom en restaurert bensinstasjon som var i virksomhet fra 1926 til slutten av 60-tallet



Langs veien finner vi ofte steder hvor det str interssante ting, og svinger vi innom er vi alltid velkommen.
Her en som hadde noen biler og som samlet p gamle besinpumper



Etterhvert som tiden har gtt, har bilen vr blitt en slags maskot, som nesten ingen hadde tro p skulle kunne gjennomfre etappene her borte.
N fr den applaus nr vi kommer inn p hotellet for kvelden, og vi har enn ikke vrt sistemann inne. Den gr som ei kule akkurat n.De andre er veldig overasket over tempoet vrt.
Vi ligger i 50-55 m/h (90km/t) p de lange slettene, og da har vi enn mer gi, om det trengs.
I motbakkene dabber det selvsagt litt av, vi har jo under 11hk da



Nr kvelden kommer, sitter de fleste utenfor hotellet sammen og prater.
Nyskjerrige tilfeldige tilskuere og de som har hrt vi skal komme, stikker innom, ofte med egne klassiske kjrety or sl av en prat.



I morgen er den p ny en lang etappe, frem til et stykke inn i Nebraska.

















Chicago, The windy city

I dag hadde vi hviledag , og befinner oss litt utenfor Chicago.
De aller fleste her tok buss og tog inn til sentrum, mens vi tok den lille gule turistbussen med plass for to.
Jeg har vrt i Chicago for en del r tilbake, og vi kjrte p de stedene som jeg husker best .
Downtown er forholdsvis stort, s det er greit med eget kjrety.
Chicago er en by det er lett like. Den er luftig, enormt mye fine bygninger, og trivelige mennesker.



Willis Tower

Messeschmiitten under "undergunnsbanen" som gikk oppe i lufta



Chicago City



Utsikt fra 103. etg i Willis Tower (Sears Tower)




Noen kjente TV-ansikter . (Pantelnerne i Chicago)





Tilbake p hotellet sto bilene utstillt, og en del mennesker kom med sine klassiske biler, eller bare s p


Vi som er med, sitter og "juger" p kveldene,
Her Uwe og Raph med sin "wine-coolede" Goggomobil

I morgen skal kjre 175miles, og kjreinn i staten Iowa. Nye overraskelser venter ;)








en litt trist dag...

I gr gledet vi os til at vi skulle beske Auburn-Dusenbergmuseet , som l en halvtimes kjring fra hotellet vrt i Fort Wayne.
Vi skulle ha en felles avreise med alle bilene og kjre sammen ned dit.
P vei ut fra parkeringsplassenskjer det som ikke skal skal skje, vi fr en av de andre bilene kjrende rett i bakenden p Messerschmitten, og den hopper plutselig en meter fremover. En av sjfrene i de andre Norske bilene var uoppmerksom og s smalt det.
Bakre delen av bilen ble trykket inn, og fortvilelse, sinne og tristhetslossi hodet.Det kokte litt i toppen da....
Ingen gjr dette med vilje, og vi har etterhvert pratet ut med den andre sjfren som ogs ble helt fortvilet og tydelig preget.
Messern har ftt en del skader, men er kjrbar, og vi vil ikke at dette skal g ut over hverken vr ferieopplevelse, eller den andres opplevelse, selv om vi blir minnet om det hver gang vi ser bilen.
Vi vil prve ordnetskaden her borte, om vi klarer skaffe en ny bakdel, hvis ikke har vi ftt en hyggelig melding fra Sverige om at en ny bakende ligger klar der.
Etter at vi hadde vrt p museet, (kommer mer om dette senere) og vi var tilbake p hotellet, skulle vi rygge bilen inn p parkeringen, lste motoren seg totalt, og vi trodde den var skret seg.
Det var bare ta motoren ut av bilen, og begynne demontere. Det viser seg da at en skrue hadde lsnet, antakelig pga smellen bakfra tidligere , og kilt fast kjleviften som sitter p veivakselen. Motoren var like hel :) Kvelden ble brukt til montering og justering av bremser, og klargjring til neste dag. Dagen i dag har vrt en transportetappe frem til Chicago, med mye artig se langs veien. Sliter litt med flgeskader etter smellen, og vi mtte bl.a. inn f sveiset baksjermen som hadde sprukket festet og l og skranglet. Bilen ellers gr som kule, og ikke noe problemer .
Ellers har vi blitt stoppet for andre gang av politiet, som lurte p hvor de skilene kom fra, og var litt bekymret for at vi skulle kjre p highwayen, s han lurte phva hastigheten p bilen vr var. Etter ha overbevist ham om at det ikke var noe problem, var det opp til bevis, og fulgte ham flere miles bortover highveien.


Tempraturen p turen er rundt 30C, og det skifter mellom sol og regn hele tiden, dvs tak av, tak p

Museet i Auburn

De mest fornemme merkene i Amrikansk historie var Cord, Auburn og Dusenberg.
Dette er enorme kjrety, og nr man kan se disse i den orginale salgssalongen med italiensk marmor og innredning, gjr ikke opplevelsen drligere.
Her finnes ikke bare de enorme bilene, men ogs de orginale tegningene, verkty og mbler fra prouksjonstiden.








En lang dag...

I dag skulle vi kjre 380km fra Canton i Ohio og til Fort Wayne.
Vi hadde ikke noe spesielt p programmet, men ville kjre den orginale veien hele veien frem, nyte dagen og det den bd p.

Vi ble kontaket av Randy McMillen som har en 61 Messerschmitt, og som gjerne ville flge oss et stykke p veien.
Vi mtte ham p veien og pratet litt og kjrte sammen med ham en halvannnen times tid. Et hyggelig mte med en micro-entusiast.



P veien ble oppmerksom p en fin gammel muesums- bensistasjon som var pusset opp.
Bilverkstedet ved siden av var i drft 6 dager i uken, men hvilket bilverksted:













Med bortimot 80 biler p veien skrues det p biler her kveld her. Bremser, motorbytter, exhaust og pakninger....
I dag mtte vi pne motorlokket ogs. Bilen fusket en del under pdrag,men en liten bls i hoveddysen i forgasseren var det som skulle til.

Imorgen skal vi ta litt service vi ogs: Justere bremser og bytte slange i dekket bak som lekker litt., men fr de skal vi et av verdens fineste bilmuseer, i Auburn.

Mer om dette i morgen

Vi har til n kjrt ca 1500 km uten noe som helst trbbel,
og med bensinkostnader p under 400,- p hele turen til n, br man vel vre fornyd?


On the road again

I dag var vi litt slitne etter mye kjring, sol og opplevelser, og denne dagen skulle ikke etappen bli s fryktelig lang.
Dagen startet med en tur ned til Pensylvania


Videre p turen stoppet vi ved et verksted der en eldre mann hadde restaurert noe fine amerikanske gule perler, og vi fikk en liten omvisning.
Lincoln Highway som vi forsker flge, er noen ganger blitt erstattet, ombygd eller fyttet.
I Pensylvania har det blitt bevart deler av den orginale 100r gamle veien , ti og med med de orginle brosteinene


Veiene er merket med en L

Orginale brostein fra veien ble bygget

Nr vi kom til hotellet i Canton fikk vi besk av enn mikro-venn Herb D LaPorte fra Ohio, med sin Messeschmitt.

I morgen enter en ca 300km etappe,












taurert noen perler av amerikanske biler

Les mer i arkivet Juli 2013 Juni 2013 Mai 2013
hits